Vi viderefører støtten til musikkterapi ved Ahus

Dette intervjuet ble gjort i desember 2022, da Betty van Roy var avdelingsleder for Barne- og undomsklinikken på Akershus universitetssykehus. Van Roy gikk av med pensjon i februar 2023.

En som er spesielt glad for videreføringen av støtten er Betty van Roy. Hun er avdelingsleder ved Barne- og ungdomsklinikken ved Ahus, og har vært ansatt ved sykehuset siden 1989. Stiftelsen Sykehusbarn har støttet musikkterapi ved Ahus i elleve år, og fornyer nå støtten.  

– Den mangeårige støtten fra Stiftelsen Sykehusbarn har betydd enormt mye for musikkterapi på Ahus, og engasjementet fra stiftelsen har vært avgjørende for å videreutvikle tilbudet. Uten den økonomiske støtten ville vi i dag hatt en 80%-stilling som musikkterapeut, men takket være de økonomiske midlene har vi i dag musikkterapeuter som til sammen fyller halvannet årsverk.  

Fokus på mestring og det pasienten kan 

Van Roy forteller at både oppfatningen og sykehusets organisering av musikkterapi har endret seg de siste årene. 

– Musikkterapi har tradisjonelt vært plassert i samme kategori som underholdning. Det er helt riktig at musikk kan være underholdning, men musikkterapi rommer så mye mer. Etter hvert har mange sett fellesnevneren mellom musikkterapi og psykoterapeutisk arbeid, og i dag brukes musikk også for avkobling og avledning, forklarer van Roy.  

Musikkterapi er et vidt begrep, som handler om å bruke musikk i behandlingen av pasienter. 

–  Jeg fokuserer på mestring og det du allerede har med deg i verktøykassen din. Musikk kan få frem de friske sidene til pasientene, og vi opplever hvordan pasienter knytter musikken til minner, identitet og gode øyeblikk, forteller Maria Honningsvåg-Rørstad, som er musikkterapeut på Ahus.  

Vuggesanger og ACDC 

Honningsvåg-Rørstad var ferdig utdannet musikkterapeut i 2020, og begynte i stillingen på Ahus i september. Hun har vært interessert i musikk så lenge hun kan huske, og sang før hun kunne prate. Nå, mange år senere, jobber hun som musikkterapeut på Nyfødt intensiv.  

– Musikkterapi for nyfødte og premature er like mye for foreldrene. Mange foreldre på avdelingen er veldig slitne, og da skal de få slappe av. Så nynner jeg noen toner fra en sang, for å se hvordan de responderer på lyden og det som skjer i rommet. Jeg opplever ofte at de små nurkene åpner øynene og blir interesserte – de ser noe de aldri har sett før og blir nysgjerrige, forsetter Honningsvåg-Rørstad. 

Som en del av musikkterapien, viser Maria hvordan foreldrene kan nynne og synge for barnet på egenhånd.  

– Det er veldig fint når foreldre nynner for barna sine, selv om det ikke nødvendigvis føles naturlig for alle. Det er ikke alle foreldre som har vuggesanger i verktøykassen sin, men det går helt fint. Å nynne tonene fra en ACDC-sang rolig vil roe ned barnet på samme måte, smiler Honningsvåg-Rørstad. 

Fra Rikskonsertene til musikkterapi 

Den andre musikkterapeuten ved Ahus heter Oda Karoline Dahl. Hun har jobbet som musiker og spilt på skoler med Rikskonsertene i mange år. Oda ble kjent med musikkterapi da hun selv spilte på Ullevål sykehus for ti år siden, og møtte en musikkterapeut. Siden den gang har hun ønsket å jobbe med dette selv, og i dag er hun ansatt som musikkterapeut på Barne- og ungdomsklinikken. 

– Det er krevende å være på sykehus, og uvante situasjoner kan trigge følelser som både barn og voksne ikke har ord for. Musikk er en ordløs mulighet for å bearbeide det vanskelige man opplever, og fungerer for mange som en kanal for å få utløp for følelser man bare må slippe ut, forklarer Dahl.  

Ahus tilbyr musikkterapi i ulike former. Noen ganger banker musikkterapeutene på døren til pasientrommet. Andre ganger inviterer de pasientene til musikkrommet, hvor de arrangerer musikkstunder enkeltvis eller i gruppe. Dahl husker spesielt godt en opplevelse fra musikkrommet.  

– En dag møtte jeg en pasient som var veldig lukket og stille. Vi hadde låtskriving på musikkrommet, og etter hvert skrev pasienten en sang om et selvvalgt tema. I løpet av bare noen timer gikk vedkommende fra å være lukket og ikke ville snakke og ingen øyekontakt til å synge sin egen sang. Det er slike øyeblikk jeg husker ekstra godt, forteller Dahl.  

– Deilig å endelig se barnet mitt 

Det er mange foreldre som setter pris på at barna får utfolde seg i musikken og som er med i musikkstunden.  

– Foreldre er velkommen til å være med i musikkrommet. Når de går ut er de så stolte og rørte, og forteller at det var «deilig å endelig se barnet mitt», sier Dahl.   

Musikkterapeutene har også musikk i miljø, som innebærer at de beveger seg i gangene og spiller. I tillegg deltar de på arrangementer ved sykehuset. Van Roy, Honningsvåg-Rørstad og Dahl ønsker seg mer musikkterapi inn i behandlingen. I dag brukes musikkterapi også blant eldre og demente. 

– Hver dag ser vi hvor mye musikken betyr for pasientene, og vi tror at musikkterapi og musikk har en viktig plass på et sykehus eller på andre behandlingsinstitusjoner. Drømmen er at musikkterapi skal være en del av et pasientforløp og at det settes av ressurser og midler til både utøvelse og forskning, avslutter van Roy. 

Musikkterapi tilbudet ved Ahus er bl. a støttet med midler fra Grasrotandelen, ASAF, Hans Herman Horn stiftelsen, Hans Thomas Gram stiftelse, Sparebankstiftelsen DNB, Stiftelsen Scheibler.

For å videreføre og utvide tilbudet ytterligere er det behov for  finansiell støtte.